Dette er spørsmålet vi får oftest av hundeeiere som ønsker å anskaffe seg hund til å trene opp som besøks- eller terapihund.
Og svaret? Svaret vårt er egentlig ganske kjedelig, da det i utgangspunktet ikke er noen raser som egner seg bedre eller dårligere som besøks- eller terapihund.
Når det er sagt så er det veldig lurt å tenke på hvilke egenskaper du er på jakt etter, og hvilke egenskaper du ikke ønsker.
På generelt grunnlag er det lurt å se på hva rasen er avlet for, eller om du vurderer en blandingshund; hva de ulike rasene som den er blanding av er avlet for. Vi har over 400 raser som er avlet frem for forskjellige formål, noe som også gjenspeiles i hundenes atferd. Retrivere til eksempel, er jakthunder som er avlet for å hente bytte som jegeren har skutt. Vi kan derfor til en viss grad forvente en hund som er glad i å apportere. Det er en veldig gunstig egenskap som kan gjøre det lettere for deg å trene hunden din til å apportere ulike gjenstander til terapihundøvelser. På samme måte kan vi anta at en gjeterhund som er avlet for å arbeide tett med sin fører kan være mer førerorientert og kanskje også noe lettere å trene enn en terrier som er avlet for å springe ned i hi å jakte på småvilt uten like tett samarbeid med fører.
En del små hunder har en tendens til å ha en del lyd, noe som ikke er gunstig. Noen av de små selskapshundene er til eksempel avlet for å “bjeffe bort onde ånder”, og man kan da forvente at hunden vil kunne bjeffe en del. Mye lyd kan være en stor ulempe, da det forventes at både besøks- og terapihunder er rolige og forutsigbare, og brukerne kan bli skremt om hunden bjeffer. Bjeffing kan også være et utrykk for usikkerhet, og usikre hunder kan ikke arbeide som besøks- eller terapihunder. Samtidig er selskapshundene avlet nettopp for selskap med mennesker og de kan ofte være veldig glad i kos og oppmerksomhet. En del mastiffer og andre større raser som rottweiler og schäfer er avlet for å vokte, og kan derfor ha lavere terskel for å bjeffe eller knurre dersom den blir usikker på mennesker den ikke kjenner. Det sier seg selv at dette er en uønsket egenskap for sosiale tjenestehunder, da disse hundene må like å omgås mennesker i alle aldre og utseende og ikke reagere offensivt eller aggressivt.
Som nevnt i tidligere innlegg bør du også tenke på hva slags arbeid hunden skal brukes til når du velger hundetype.
Til syvende og sist bør du tenke på hva hunden skal brukes til, hvilke brukere den skal arbeide med, og ikke minst; dine egne preferanser. Det er du som skal bo med hunden, ha den som familiemedlem og det er deg den tilbringer mesteparten av tiden sammen med, så anskaff deg en hund som passer ditt liv og dine preferanser!
Hva tenker du? Hvilken rase/hundetype passer best for deg og ditt arbeid?
Foto: Kim A. Haraldsen
