Hvis ikke du og hunden din er utdannet for det.

En vågal og provoserende påstand kanskje? Eller er det virkelig det?

Jeg hadde i hvert fall blitt mektig provosert og regelrett forbannet om “mannen i gata” hadde tatt med seg sin hund på besøk til min bestemor på sykehjem uten å vite hvordan hunden ville reagert dersom min bestemor ga den en god klem. Noe som tross alt er veldig naturlig å gjøre når man får besøk av en søt hund.

Ville hunden blitt redd? Ville “mannen i gata” kunne se at hunden ble redd og vite hvordan han skulle hjulpet hunden i situasjonen? Ville hunden vrengt seg løs og klort min bestemor som har papirtynn hud slik at hun begynte å blø? Eller ville den blitt så redd at den ville bitt henne?

Eller om en ansatt i barnehagen hadde tatt med seg sin hund på jobben uten å vite hvordan den ville reagert dersom mitt barn hadde tråkket den på halen.

Ville den ansatte kunne se om hunden trivdes i situasjonen, omgitt av mange høylytte og impulsive barn? Ville han eller hun ha kompetanse til å objektivt vurdere om hunden er trygg og komfortabel rundt barn, og være sikker på at den ikke vil reagere med aggresjon dersom den følte seg truet?

Dette er to høyst relevante scenario av noe som veldig fort kan – og vil – skje om uutdannede mennesker tar med uutdannede hunder på institusjon, enten det er sykehjem, omsorgsboliger, psykiatriske institusjoner, skoler, barnehager eller lignende.

La oss ta førstnevnte situasjon: Hva om min demente bestemor hadde dratt hunden i halen? Løftet den opp etter halsbåndet? Revet den i pelsen? Hva om hun plutselig blitt veldig sint på hunden og slått etter den? Dette er høyst reelle situasjoner som kan skje på et sykehjem. Hvordan ville hunden taklet det?
Det vet du faktisk ikke dersom du ikke har fått testet og evaluert hunden din.

Og i verste fall; Hva skjer om hunden din biter? Hvem har ansvaret?

Foruten skaden du og din hund nå har påført min bestemor, hva med skaden du har påført bransjen til oss som jobber profesjonelt med dette? Alle oss som har testet hundene våre, gått en omfattende utdanning, jobbet hardt og brukt utallige timer på å trene hunden for at den skal bestå utdanningen, og lagt ned mange timer i å tilrettelegge på arbeidsplassen, lage tiltaksplaner, skrive risikoanalyser, skrive rapporter, ha møter med virksomheten, holde oss faglig oppdatert, ja, alt i alt investere utrolig mye arbeid og innsats i å levere en kvalitetssikret tjeneste. Hva med oss?

Hvis folk får høre om en hund som bet en eldre dame på sykehjem kan det stenge døren for alle oss andre også, har du tenkt på det?

Sist, men ikke minst, hva med beboerne? Beboere med demens som “våkner til” når hundene kommer. Mennesker som har mistet språket men som begynner å snakke og synge til hundene. Mennesker som sliter med uro, rastløshet, søvnløshet, angst og depresjon, men som finner roen med hundene i fanget eller i sengen. Mennesker som har få eller ingen aktiviteter de kan delta på grunnet deres sykdom, men som gledelig deltar på både ringspill og bowling med hundene, og samtidig får trent balansen for å forebygge fallskader. Som ivrig deler opp godbiter, steller hundene, og spiller puslespill med dem, samtidig som de får trent på finmotorikk og ferdigheter som er nødvendige i hverdagen for å klare seg selv lengst mulig. Mennesker som venter hele uken på at hundene skal komme.

Hva med barna som sliter med å knekke de sosiale kodene til lek i barnehagen, men som synes at det er så mye lettere å forstå når de jobber sammen med fadderhunden. Hva med eleven som i mange år har slitt med skolevegring, men som kommer på skolen ekstra tidlig og som gleder seg til å vise frem hjemmeleksene til skolehunden. Eller eleven som har så mange “lopper i blodet” at han kun klarer å finne roen til å lese ved siden av lesehunden som ligger rolig inntil eleven og lytter, ser på bilder og hjelper ham med å bla i boken.

Alle disse menneskene som står i fare for å miste et motiverende og effektivt tilbud som betyr så mye for så mange av dem, bare fordi du ikke lot hunden din være hjemme. Det er dessverre dem det til syvende og sist går ut over.

Når det er sagt så vil det for en person som bor på institusjon kunne bety veldig mye å få besøk av beboerens egen hund eller familiehunden. Det hadde jeg selv også ønsket om det var meg som bodde på institusjon.
Utfordringen kommer når de andre beboerne eller til og med personalet gjerne ønsker at du skal besøke de andre også.
Hvis du da besøker de andre beboerene, hvem har ansvaret hvis noe skulle skje? Vil du ta ansvaret om din hund skader noen andres familiemedlem? Og vil du i verste fall risikere at hunden din kan bli begjært avlivet?

Men hunden din er jo så snill, tenker du kanskje?

Faktum er at ingen av oss, selv ikke vi som har holdt på med terapihunder i en årrekke, er objektive når det kommer til egne hunder, og trenger derfor en objektiv tredjepart til å vurdere om hunden vår kan egne seg til å besøke eller til å arbeide med sårbare mennesker. Sannheten er at det dessverre er veldig få hunder som egner seg for å arbeide med mennesker, og selv av blant hunder som testes i forkant av utdanning som besøkshund kan strykprosenten være så høy som 50%. Alle hunder kan – og vil – reagere med aggresjon dersom den føler seg truet, men ved å teste hundene kan vi “luke ut” de hundene som ikke vil takle påkjenningene den kan bli utsatt for, og sikre at kun de tryggeste hundene går videre til å jobbe med mennesker.
Dersom man ikke er veldig godt utdannet innen hund vil det også være vanskelig å lese hunden sin i alle de ulike utfordrende situasjonene som kan skje på et sykehjem. Hvis man ikke har helsefaglig eller pedagogisk utdanning og erfaring vil det også være veldig vanskelig å forutse hvilke situasjoner du og hunden kan havne i.

Jeg vil derfor på det sterkeste be- og oppfordre alle som har lyst til å gå på besøk eller lyst til å arbeide med mennesker sammen med hunden sin om å ta en utdanning hos en seriøs aktør – eller å la være å gå.

For din egen skyld, for hunden din sin skyld, for hele bransjen og for de sårbare menneskene på institusjonene sin skyld.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette!